hits

Den forbudte ytringen


(Foto: Privat)

Da jeg var i Bahrain ved rsskiftet 2016/2017 visste jeg at landet preges av konflikt mellom befolkningen og regimet. Flere har blitt fengslet og drept nettop for sine ytringer, andre sitter i husarrest. Dette er virkeligheten som skjuler seg bak de skinnende skyskraperne og vakre sandstrendene p ystaten.

Det oppsiktsvekkende er at det tilsynelatende ikke er mange tegn til denne konflikten p en vanlig hverdag, annet enn murveggene fylt av spraymaling. I alle smgatene ser man enkle stensilportretter som gjemmer seg bak brede svarte malingsstrk. Malingsstrk som er akkurat smale nok til avslre portrettet. Mtet med disse veggene skaper et inntrykk av en hpls konflikt. En konflikt der det ytre seg verbalt og samtidig overleve blir s vanskelig at den visuelle uttrykkskraften blir mer verdifull enn noe annet. 

Portrettene i Bahrains gater, viser personer som har blitt fengslet, kidnappet, torturert og drept av regimet. Portrettene er malt av vanlige borgere, anonymt. De blir ikke vrende lenge p veggen fr myndighetene maler over dem. Det interessante er at de verken fjernes eller fr bli, de markeres heller som et symbol p noe forbudt. Det er alts ingen antydning til at myndighetene nsker slette sporene av denne politiske motstanden, men heller motsatt.

Malingsstrkene er oppsiktsvekkende og viser en klar motstand til motstanden. Et regime som ikke bare hindrer kritiske ytringer,  men et regime som vil vise resten av befolkningen hva som ikke aksepteres. Man kan sette sprsmlstegn ved hensikten til myndighetene nr de velger male over med utydelige strk slik at identiteten til den portretterte personen skinner gjennom. P samme mte som malingsstrkene viser at graffitien er unsket, blir budskapet styrket og fremhevet gjennom nettopp denne motstanden. Det kjre rundt i alle gater og stadig se uendelig med portretter med malingsstrk over gjr at man sitter igjen med en flelse av hplshet. En hplshet i stadig motstand, men ogs hp gjennom standhaftighet. Selv om portrettene males over, blir nye viktige visuelle elementer vrende igjen i Bahrains gater, symboler p at rettferdigheten m kjempes for selv om den fratas gang p gang. 

Hvis vi sammenligner denne visuelle ytringen, med et av Oslos aktuelle gatekunst-prosjekter Unknown Numbers som fyller Fredsveggen utenfor Nobels Fredssenter, ser vi to ganske like kunstverk der urettferdigheten er den eneste forskjellen. Det sistnevnte prosjektet er et kunstverk som er viet til ytringsfriheten, og som blant annet viser en av Bahrains undertrykte menneskerettighetsforkjempere. Dette belyser og poengterer kunstens stedsspesifikke relevans. I Norge har kunsten blitt ytringsmiddel, mens i Bahrain har ytringsmiddelet blitt kunst.

3 kommentarer

Shia sunni konflikt. Samme greia over hele midtsten.

presidenttrollet

presidenttrollet

Nr skal islam ta oppgjr med seg selv lurer jeg p? eller godtar alle muslimer verden over at islamdsk faenskap og jihadisme beges mot andres liv,uskyldige liv som ikke har noe med islam gjre? er islams egentlige ml drepe flest mulige uskyldige liv som ikke har noe med islam gjre? hvorfor gjr ikke politikere noenting for stoppe jihadistene i drepe flere uskyldige menneskeliv som kunne ha vrt i live i dag. Hvorfor protesterer dere muslimer ikke mot deres egen perfekte fredesn religion nr dere ser hvor mye faenskap og liv den tar hver eneste bidige dag? skal dere muslimer aldri trre ta revolusjon mot islam? Er tross alt 2017 og da er menneskeliv mere verdt enn ondskapens ehm fredens religion...som oppsto i r 622...hvorfor la idiotien fra 622 delegge liv i r 2017?

Islam er overmoden for reformasjon. Kristendommen hadde sin reformasjon for 500 r sidan. Det valda bde krig og rabalder, men det var ndvendig for utvikla samfunna i Europa inn i opplysningstida. Reformasjonen gjorde og at ein kvitta seg med gammaltestamentlege bindingar til samfunnslivet. Dette la grunnlaget for ei teknisk utvikling som verda har nytt godt av. Paulus` si utsegn: Her er vi ikkje jde eller grekar.... er grunnlaget for demokratiet, ikkje minst likestillinga som er demokratiet sin plattform!

Skriv en ny kommentar